Jeg liker deg. Du vet hvor godt jeg liker deg. Men du kjenner meg ikke.
Du ble irritert i går. Jeg så det på deg. Men jeg kan ikke fortelle mer, for jeg vet at du ikke vil høre. Ikke egentlig. Så da tier jeg. Legger på en liten latter og smiler.
Du så skeptisk på meg og ristet på hodet. Jeg skrek inne i meg. Jeg vil fortelle! Jeg kan ikke.. Jeg vet ikke hvordan du vil reagere. Sannsynligvis som de andre. Du sier du forstår, så forsvinner du ut av livet mitt. Jeg liker deg for godt til å la det skje. Vil ikke miste deg. Så hva gjør jeg? Jeg overser ditt skeptiske blikk, din oppgitte tone. Ler, smiler. Gjør alt jeg kan for å dempe skrikene og boblene inne i meg.
 Denne gangen skal jeg ikke la min fortid ødelegge…

Vurdert til: av 53 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende