Du så på meg med spente øyne. "Så, hva sier du? Du 
og jeg. Alene i et varmt og deilig land. Du med sommerkjole og jeg med tynne bukser. Høres ikke det deilig ut?" Jeg smilte litt usikkert. Jo da. Sol, sommer og ferie. Det høres ikke verst ut det. Kunne vel egentlig trengt en ferie. Jeg smilte igjen. Litt mer entusiastisk denne gangen. "Bade! Vi kan være på stranden hver dag! Sole oss, spille volleyball, bade. Kose oss. Sammen!"
Smile mitt stivnet. Bade ja. Stranden hele dagen. Det gikk et lite grøss nedover ryggen min.
Du fortsatte. Ville ikke slutte å snakke om den jævla stranden. Jeg så ned. Klarte ikke å holde det dumme smilet på plass. Jeg ville skrike. Få deg til å slutte å snakke. Skjønner du ikke? Skjønner du ikke at jeg ikke kan sprade rundt på stranden å føle meg komfortabel? Jeg er merket. Merket av de som den gang mente de eide meg. Jeg har stygge arr på armer, ben og rygg. For noen ser det kanskje bare ut som tilfeldige arr. Forferdelig stygge, men dog tilfeldige. Men ikke for alle. Det hender sjelden jeg møter på folk som forstår. Som ser en ekstra gang og gir meg blikket. De vet, og jeg vet at de vet. Så hvorfor kan ikke du forstå? Hvorfor kan ikke du forstå at jeg ikke vil tilbringe to uker på en strand?
Jeg så inn i dine naive øyne med mine mørke. "jeg vil ikke på ferie" sa jeg bryskt. "Gledesdreper.." mumlet han med en såret stemme mens han gikk mot døren.
av 56 lesere
4 kommentarer In " Fortapt sommer "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
juli 17th 2007 at 11:09 am
Hm! skal man tørre å kommentere dette?
Høres ut som at du vært utsatt for noe skikkelig fælt. Hva har skjedd med deg? Og det høres ut som at den “vennen” din ikke er informert om ditt tilstand. Hva med å kanskje informere om tilstanden din å reise på ferie noen annen stans, for det virket jo som at “vennen” din ønsket å reise bort ilag med deg. Man må jo ikke være på stranda for å ha det fint. =)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 17th 2007 at 9:35 pm
Tøft innlegg.
Men om man snur litt på flisa kan man si to ting.
De som ga deg blikket så deg fordi de kjente seg igjen på den ene eller annen måte, og personen som ville ha deg med så forbi det du ser, og så deg.
Dette er selvfølgelig kun et inntrykk etter å ha lest teksten, og ikke sannheten. Men et inntrykk.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 1st 2007 at 3:53 am
Vondt. Men kanskje godt ment. Det er ikke alltid helt lett å forstå, men kanskje nettopp derfor lettere å skyve under teppet. De som forstår, trenger du ikke gjemme deg for. De som ikke ser, evner det kanskje ikke, eller ønsker det ikke. Kanskje kan de lære…. men kanskje bare om de kjenner deg.
Klem
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 23rd 2008 at 1:56 am
-
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Legg igjen en kommentar