Jeg kom over en gammel kasse i dag. En gammel kasse fylt med gamle minner.  Jeg husker den godt, mørk og vakker på samme tid. det var her jeg la alle mine gamle skriblerier. Gamle dagbøker.

Jeg satt meg ned på det støvete gulvet. Rommet var halvmørkt, jeg kunne så vidt skimte den ujevne barneskriften min. Mine drømmer. Det er der de står skrevet. Mine håp, mine drømmer. Mine barnslige ønsker. Hva jeg skulle bli, skulle gjøre når jeg en gang ble voksen. Har alt jeg en gang drømte og håpet på som barn blitt oppfylt? Jeg kan ikke en gang huske disse drømmene. Det virker så lenge siden. Min naive tro på at alt skull ebli rosenrødt.

Jeg studerte de forsiktig, en etter en. Tok varsomt i hver enkelt, som om de var laget av glass.

Jeg leste. Side opp og side ned. Jeg kom til den siste boken, den siste siden.

"Jeg kan ikke vente til jeg blir stor!"

Jeg satt der i mørket. Presset min gamle dagbok inntil meg. Hodet med tusen tanker. Gamle drømmer,

Naive drømmer, kan du komme tilbake?

                   

Vurdert til: av 52 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende