Vi sitter ute. En lystig gjeng med hver vår pils i hånden. Prater om alt og ingen ting. Venner jeg har fra jobben, fra skolen, noen er venners venner. Ingen av disse er mine barndoms venner. Ingen kjenner hele meg. men jeg har det hyggelig. Liker at folk ikke vet min historie.
Så kommer spørsmålet. Det måtte komme. Det gjør det alltid. Før eller senere.
Du ser på meg med nysjerrigheten lysende ut av øynene dine. Du begynner forsiktig, før spørsmålene kommer farende. Kanskje er det ølen som har fått deg til å tørre. Jeg vet du har sett det tidligere. Jeg vet hva som skjer hvis jeg unngår å svare.
Det tar meg ikke mer en et par sekunder å samle meg. Jeg ler. jo nå skal du høre her. jeg forteller. Lager eventyr. Jeg har alles oppmerksomhet. Du, og de andre følger nøye med. Det er nesten komisk. Dere ser ut som små barn som venter i spenning. Jeg kan fortelle nesten hva som helst. jeg har stor overbevisning. Dere tror dere kjenenr meg, og går på det meste. Nesten skremmende. Jeg spøker og ler, forteller hvor klønete jeg var, hvor komisk situasjonen var, hvor mye komisk som skjedde etter noen drinker etc. En morsom historie. Et morsomt eventyr. Vi ler alle sammen. Løfter ølene våre og skåler. Skåler for våre, og andres små dumheter. Latteren sitter løst. En ny mosom historie er i gang. Denne gangen er det ikke jeg som er fortelleren.
Hva vil skje når dere ser de andre arrene? Hjernen jobber.
Jeg puster lettet ut. Denne gangen gikk det greit. Men så ser jeg deg. Du følger ikke med på historien du heller. Du titter granskene på meg. Jeg blir utilpass, unskylder meg og går ut for å ta en røyk. Nikotinen lenge leve! Alle ler. men ikke du. Du blir med ut. Ser på meg med det granskene blikket igjen, mens jeg tenner sigaretten.
Jeg vet hva som kommer, og banner inne i meg. "Det var ikke helt sånn det hadde skjedd forrige gang du fortalte..?"
Faen. Jeg presser frem et smil. Hjernen løper løpsk. Ny historie i annmarsj. "Nehei? Nå skal du høre her.."
ja, da var vi på’n igjen..



Ingen kommentarer In " Gamle arr, gamle minner "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.
juni 7th 2007 at 11:13 pm
-fantastisk-
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 7th 2007 at 11:15 pm
takk!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 10th 2007 at 10:25 pm
skønner at du har gennomgått alt for mye vondt, og jeg kjenner meg igjen…
Jeg har greid å bryte ut og reist bort fra en mann som ikke var god mot meg, men han slo mest med ord…
Det er mange av oss på bloggen, og det helper. Det hjelper å skrive det ut!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 10th 2007 at 10:33 pm
Så fint å høre at du klarte å komme deg vekk.
Har mange vonde minner, men det hjelper å få ting ut her og å lese andres blogger med lignende opplevelser.
Ha en fin kveld:0)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 10th 2007 at 10:36 pm
hvis du orker og vil, søk på orden psykopat på stikkord, da dukker litt av hvert opp..
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 10th 2007 at 10:42 pm
det dukket opp mye rart ja…*leser*
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 10th 2007 at 10:47 pm
bare les så mye du orker i kveld.. det kan bli vel mye å rote opp i!
Kveldsklem til deg!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 11th 2007 at 12:47 am
Kjenner meg igjen her gitt
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 11th 2007 at 10:19 pm
Mye lesing.. Høres kanskje rart ut, men det er både godt og vondt å lese…
Ha en fin kveld:0)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 11th 2007 at 10:32 pm
Tror det er mange som har det på samme måten. håper ting har løst seg for deg:0)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 21st 2007 at 10:12 pm
Du skriver så bra, selv om det er vondt å lese. *klem*
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 23rd 2007 at 1:05 am
Takk!
Det er på en måte vanskelif å skrive om også, selv om det er godt å få det ut.
Klem:0)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Legg igjen en kommentar